MITT TILFELLE AV URINSYREGIKT.

 

I begynnelsen av 1998 fikk jeg av og til en ubehagelig stikkende smerte i det venstre kneet, og ofte kunne jeg ikke strekke det venstre benet helt ut, når jeg gikk.

I begynnelsen var smertene en gåte for meg, men etter hvert mente jeg at det var urinsyregikt og jeg begynte for alvor å studere denne velbeskrevne sykdommen og å søke opp alle praktiske opplysninger og vitenskapelige resultater.

Min interesse samlet sig om en tilfeldig opplysning, nemlig at det finnes områder i verden, hvor beboene – til tross for at de ikke har urinsyregikt – har sterke urinsyreaktige smerter på grunn av et relativt stort innhold av molybden i åkerjorden, slik at avlingene fra området inneholder en særlig stor mengde molybden.

En annen viktig oppdagelse var, at en engangsinntak av en relativt stor mengde molybden straks fremkaller kraftige urinsyregikt-aktige smerter.

Det ble derfor min oppfattelse, at de stikkende smerter i kneet skyldtes et overskudd av molybden i kosten, og jeg søkte å redusere nivået av molybden ved å spise mat, som inneholder et minimum av molybden, f. eks. brød av avskallet korn, hvit avskallet ris, spaghetti, dvs. overveiende karbohydrater, men også kyllingkjøtt, magert svine- og lammekjøtt, pluss frukt og grønnsaker.

Smerterne fortsatte, dog mindre kraftige, men jeg ble 10 kg lettere på 2 måneder.

Som et lyn fra en klar himmel oppstod en dag et voldsomt anfall i kneet.. Legen konstaterte urinsyregikt og ordinerte colchicin straks, og allopurinol når hevelsen var borte.
2-3 dager senere kunne jeg humpe av sted, å løpe var utelukket, og smertene i kneet fortsatte.

Min antagelse om for mye molybden hadde ikke vært riktig!! Jeg grunnet litt på det, og da jeg visste, at en del stoffer, f. eks. kalium, kan fremkalle samme slags symptomer både når det blir inntatt for mye, og når det blir inntatt for lite, og da kalium og molybden ikke er langt fra hverandre i det periodiske systemet, tok jeg sjansen og påstod, at mine smerter i kneet skyldtes mangel på molybden.

Charlottenlund, Danmark, 15. juni 2006
Svend Gammelby Jensen
Civilingeniør