OM MOLYBDEN

==============

Molybden er nummer 42 i det periodiske systemet i samme klasse som krom og wolfram. I organismen vår er det 9 -15 milligram molybden, som især finnes i leveren, nyrene, binyrene, bukspyttkjertelen og milten, men molybden inngår i skjelettet, blodet, huden og generelt i alt vev.

Molybden opptas i tarmsystemet, fordeles hurtig overalt i organismen, og det utskilles relativ hurtig via urinen, avføringen og svetten. Hos voksne er oppholdstiden for molybden ca. 22 minutter i plasmaet, ca. 48 timer i tarmsystemet og ca. 60 døgn i leveren. Skjelettet virker som depot.

Et lavt nivå av molybden er ikke sjelden. Et lavt nivå kan gi symptomer som urinsyregikt, anemi, anoreksi, tretthet, kreft, synsproblemer, hurtig puls, hurtig åndedrett, reduksjon av bevisstheten. Total mangel er død
Hos voksne er molybden målt i serum til 0,012 – 0,034 ng/g

For lite molybden i maten fører til et lavt nivå av urinsyre i serum og til forøket utskillelse av xantin., som kan danne sten, f. eks. i nyrene.

I normal ernæring får man ca. 300 mikrogram molybden per dag. Hvis man inntar mer enn det er bruk for, utskilles overskuddet med urin, avføring og svette. En ”stor” inntakelse på mer enn 1 milligram (1000 mikrogram) på en gang kan gi plutselige – men forbigående – giktsmerter i et ledd.

Molybden i stor mengde er giftig, den letale (dødelige) dosis ligger på over 100 milligram (100.000 mikrogram) per kilo legemsvekt.

Ved stor inntakelse av molybdenrik kost kan molybden jage bort kopper og jern fra organismen og skape anemi.

Molybden er co-enzym for minst 4 viktige enzymer:

1) Xantin oksidase, som katalyserer oksideringen av puriner (protein) til urinsyre.

2) Aldehyd oksidase, som katalyserer oksideringen av karbohydrater (sukker) og aldehyder, bl.a. acetaldehyd, som dannes av alkohol.

3) Sulfitt oksidase, som katalyserer sulfitt til sulfat.

4) Nitrat reduktase, som katalyserer omdannelsen af nitritt til nitrat.

Molybden er en vital bestanddel (co-enzym) av de nevnte 4 enzym-systemer, og det betyr at molybden er nødvendig for bl.a.

A. Dannelse av xantin og urinsyre.
B. Frigivelse af jern fra leverens depot
C. Carbohydrat metabolismen
D. Nedbrytningen av alkohol
E. Avgiftningen av sulfit, som er kreftfremkallende.
F. Uskadeliggørelsen af nitrosaminer, som kan forårsake kreft i spiserør, mave og tyktarm.
G. Avhjelpning av anemi, forutsatt at det finnes jern i leverens depot.

Urinsyre er betegnet som proteinenes avfallsprodukt, men urinsyre er ikke et avfallsprodukt i betydningen et verdiløst produkt. Urinsyre er en kraftig antioksidant og derfor viktig for organismen (det går ikke noe til spille!), idet den beskytter celler og vev mot skader fra frie radikaler av surstoff og hydroksyl. Denne beskyttelse forebygger for det første slit og foreldelse av vevene, og for det annet forebygger den sykdommer, som forårsakes av frie radikaler.